I november i fjor forsvarte hun doktoravhandlingen «From policy to practice: Implementation of changes in law to support and protect children of ill parents» ved Universitetet i Tromsø. En lang karriere som klinisk sosionom og familieterapeut på Nordlandssykehuset var over, og ble byttet ut med forskerstilling hos Nordlandsforskning.

– Jeg hadde egentlig ikke tenkt å bli forsker, jeg var godt fornøyd med å være kliniker. Men i 2010 dukket det opp en interessant lovendring, forteller Bjørg Eva.

Lovendringen gjorde at helsepersonell fikk plikt til å bidra til at barn som har foreldre med psykisk sykdom, rusproblemer eller alvorlig somatisk sykdom får informasjon og nødvendig oppfølging.

– Jeg så med egne øyne hvor krevende det var å få på plass endringene og ble opptatt av hvordan det skulle gå med lovendringen, sier bodøværingen, som gjennom det nasjonale kompetansenettverket «BarnsBeste» hadde gode kontakter landet rundt.

– Vi ble enig om å utvikle en multisenterstudie i samarbeid mellom fem helseforetak, og fikk midler fra Norges forskningsråd og Helsedirektoratet. I tillegg fikk jeg PhD-stipend fra Helse Nord.  

Interessert i sammenhenger
Karrieren til Bjørg Eva hadde sakte men sikkert beveget seg i retning av forskningsarbeid. Det ble stadig mindre klinisk arbeid, og stadig mer prosjektarbeid, blant annet med implementering av lovendringen om barn som pårørende i helseforetakene i Helse Nord, og samarbeidsprosjekter med Bodø kommune.

– Det ble mer og mer tydelig at jeg ville jobbe med forskning. Jeg er interessert i å forstå sammenhenger og hvorfor ting skjer, sier hun.  

– Jeg er særlig interessert i hvordan vi kan greie å forebygge vansker for barn og unge, slik at færre må ha behandling.

Bedre støtte til barn med syke foreldre
Implementering av tiltak for barn og unge var da også temaet for doktoravhandlingen. Bjørg Eva undersøke hvordan den omtalte lovendringen om barn som pårørende var fulgt opp av sykehusene, og om helsepersonell ga støtte til syke foreldre og deres barn. Ledere og helsepersonell ved fem sykehus besvarte spørsmål om hvordan arbeidet var satt i system.

– Jeg fant ut at det var klare forskjeller mellom sykehusene, og at mindre sykehus hadde mindre støtte fra ledelsen, færre ressurser, og tilbød mindre veiledning til helsepersonell, sier hun.

– Det var også klare forskjeller mellom ulike yrkesgrupper.

I omtalen av avhandlingen skriver Universitetet i Tromsø: «Samlet bidrar denne avhandlingen til en bedre forståelse av hvordan sykehus og helsepersonell kan forbedre kvaliteten på arbeidet slik at barna får bedre støtte når foreldre er syke.»

– Ved Nordlandsforskning arbeider jeg fremdeles med barn, unge og forebygging, men er også med på forskningsprosjekt om eldreomsorg, som er svært interessant, sier Bjørg Eva Skogøy.