– Dette synes jeg selvsagt er veldig stas. Vi har gått fra 10,8 publikasjonspoeng i 2017 til 44,01 i 2018, erklærer Iselin Marstrander, administrerende og knallstolt direktør ved Nordlandsforskning.

Poengfangsten er solid rekord for instituttet, som blir 40 år i år. Målt i publikasjonspoeng per forskerårsverk er Nordlandsforsknings resultat 1,25. Til sammenligning oppnådde Nord universitet – som også hadde et godt år i 2018 – 0,64 poeng pr forskerårsverk.

Og hva er så publikasjonspoeng? Siden 2004 har Universitets- og høgskolerådet premiert vitenskapelige publiseringer gjennom et poengsystem for å oppmuntre til dokumentasjon og deling av forskningsresultater. Artikler på nivå 2 og internasjonalt samarbeid gir mest poeng, og her har Nordlandsforskning hatt god fangst.

– En høy score er et tegn på vitenskapelig kvalitet. Er du interessant for internasjonale medforfattere og slipper gjennom nåløyet til publikasjonskanaler på nivå 2, da ligger du i forskningsfronten, understreker Marstrander.  

Effektive grep
Økningen er ikke tilfeldig. Å publisere er en viktig del av det å være et forskningsinstitutt, og både forskere og ledelse ved Nordlandsforskning har gjort flere grep for å øke antallet vitenskapelige publiseringer. Seniorforsker Helga Eggebø har for eksempel lansert en rutine der artikkelskriving får all oppmerksomhet mellom 08:00 og 10:00, før skribentene trer ut av kontorene sine og møtes til en sosial kaffepause, som belønning for innsatsen. 

Forskningsleder for miljøgruppa, Ingrid Bay-Larsen, understreker viktigheten av det å publisere og er svært stolt av instituttets mange artikkelforfattere. 

– Vi hatt et økt fokus på vitenskapelige publiseringer de siste årene. Å bli antatt i en journal er krevende i seg selv. Mange av våre forskere jobber dessuten på kortsiktige og forholdsvis små oppdragsprosjekter, som gjør det ekstra krevende å jobbe med artikler, sier Bay-Larsen.

– Derfor har vi delt ut artikkelstipender og arrangert årlig Forsker Grand Prix for å feire publiseringene våre.

Motiverende for forskerne
Et initiativ som ga resultater i 2018 var etableringen av en skriveuke i januar, der forskere med artikkelideer samlet seg, skrev og ga hverandre tilbakemeldinger. Her ble artikkelskrivingen prioritert og andre oppgaver måtte vente.

– I juni fulgte vi opp artiklene som ble påbegynt i januar og sørget for at de ble gjort ferdig. Dette har vist seg å være en svært effektiv tilrettelegging og inspirasjon, forteller Marstrander.

Satsingen har fungert. 27 av instituttets forskere har bidratt til poengfangsten i 2018. Målet om ett publikasjonspoeng per forskerårsverk er oppnådd, og vel så det. Bay-Larsen understreker at statistikken i seg selv ikke er det viktigste.

– Vitenskapelige publisering er viktig for våre forskere, ikke først og fremst fordi det er en del av tellekantsystemet, men fordi det gir oss muligheten til å være delaktige i et fagfellesskap, sier hun.

– Det er svært motiverende når arbeidet vårt når ut, og at resultatene blir anerkjent og synliggjort, og tatt i bruk av kollegaer i inn- og utland.