Havforsuring er en global miljøutfordring på linje med klimaendringene, som på sikt vil få store konsekvenser for marine økosystem. Mens havforsuring i åpne havområder har fått en del oppmerksomhet, har det vært mindre fokus på å kartlegge, overvåke og forstå ringvirkninger av havforsuringen i kystnære havområder.

– I kystnære strøk er mulighetene for å påvirke havforsuringene atskillig større enn i åpent farvann. Dermed er det nødvendig med en politikk for hvordan tiltak og virkemidler skal forvaltes, sier Grete Hovelsrud, seniorforsker ved Nordlandsforskning og professor ved Nord universitet.

Grete Hovelsrud. Foto: Morten Ovesen

Innholdsrik tiltaksliste
De siste tre årene har Hovelsrud sammen med forskere fra en rekke norske institusjoner samarbeidet om å øke kunnskapen om havforsuring i den norske kystsonen. Nå har de utarbeidet forslag til hvordan problemet kan angripes. 

Aktuelle tiltak inkluderer å redusere fangst, verne sjøareal og tilføre kalk for å motvirke forsuring.

– I noen tilfeller kan økt taredyrking være et godt tiltak. Tare spiser karbondioksid og motvirker på den måten forsuring, forteller Hovelsrud.

I tillegg må oppdrettsanlegg for skalldyr plasseres unna lokale forsuringskilder, siden skalldyr er særlig sårbare for forsuring.

Uklare grenser
Årsaken til havforsuring i kystnære områder er sammensatt, men det er viktig å se sammenhengen mellom vannforekomstene på land og de kystnære vannforekomstene. Det betyr at innsjøen, elva, pollene, fjorden og havområdet utenfor sees på som en enhet.

Men slike enheter kan være omfangsrike og følger ikke de geografiske grensene til dagens kystsoner.

– Derfor må kystsoneplanene dekke et større geografisk område enn dagens kommunale kystsone, de må samskapes mellom kommuner, sektormyndigheter og brukerinteresser og de må bygge på et samprodusert kunnskapsgrunnlag, sier Hovelsrud.

– En mulighet kan være å ta i utgangspunkt hvordan vannet faktisk renner, fra fjell til fjord. Det vil si å ta utgangspunkt i vannområdene som geografisk enhet og at det utarbeides kystsoneplaner, alternativt helhetlige og integrerte vannplaner, for hvert vannområde med kyst.

Aase Kristine Lundberg. Foto: Karoline O. A. Pettersen

Utstrakt samarbeid
«Forslag til politikk for forvaltning av havforsuring i norske kystfarvann» heter rapporten forskerne nå legger på bordet. Den er basert på det treårige forskningsprosjektet «Tilpasning av kystsoneforvaltningen til havforsuring» finansiert av Norges forskningsråd, og ledet av Vestlandsforskning.

– I dette prosjektet har vi samprodusert kunnskap om havforsuring i kystsonen, for at denne skal være mest mulig relevant for forvaltningen. Det vil si at problemstillingene er formulert i samråd med brukerinteresser og at fjordene vi har forsket på er valgt ut i samråd med brukerne, sier sier Aase Kristine Lundberg, seniorforsker ved Nordlandsforskning.

Buksnesfjorden i Lofoten og Kvinnheradsfjorden har vært undersøkt i prosjektet.

– Prosjektet har involvert en rekke institusjoner og bedrifter som har interesse av disse fjordene. Både kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn, interesseorganisasjoner og havbruksbedrifter har fått ny kompetanse om kystnær havforsuring ved å delta i prosjektet, sier Lundberg.