Forskere fra Nordlandsforskning, Nova og Nord Universitet har samarbeidet om et forskningsprosjekt som belyser arbeidsinkludering sett fra arbeidsgivernes perspektiv. Målet har vært å frembringe økt kunnskap om inkluderingspraksiser i arbeidslivet overfor unge med psykiske helseproblemer.

– Vi ville undersøke hva som fungerer når det gjelder arbeidsinkludering av denne gruppen, og hvilke lærdommer en kan trekke av suksesshistoriene, forteller prosjektleder Terje Olsen, tidligere ansatt i Nordlandsforskning, nå Fafo.

Prosjektet bygger på en spørreundersøkelse blant 1500 arbeidsgivere og casestudier av inkluderingspraksis hos tolv arbeidsgivere i fire fylker. Resultatet er en rapporten: «De kan ha hull i CV-en for min del ... Unge, psykiske helseproblemer og inkludering i arbeidslivet».


Terje Olsen. Foto: Morten Ovesen
 

Flertallet av virksomhetene er positive til å inkludere
Unge med psykiske helseproblemer utgjør en betydelig andel av de som faller utenfor, ofte grunnet en kombinasjon av kort eller avbrutt skolegang, lite arbeidserfaring, hull i CV-en og uklart sykdomsbilde. Mange har behov for oppfølging fra NAV for å komme inn i arbeidslivet. Funnene i dette prosjektet gir imidlertid grunn til en viss optimisme.

– Vi ser et stort potensial for arbeidsinkludering av denne gruppen i virksomhetene, sier Olsen i en kommentar til rapporten.

– Vår undersøkelse viser at mange arbeidsgivere er positive til inkludering og sitt samfunnsansvar bevisst.

Mens snaut én av fem arbeidsgivere oppgir at de har ansatt en ung person fra målgruppen i løpet av de siste to årene, er nemlig langt flere av de spurte positive til å inkludere. To av tre oppga at de er positive til å innkalle jobbsøkere med «hull i CV-en» til jobbintervju.

Samtidig har arbeidsgiverne tilsynelatende realistiske forventninger til hva det å ta inn unge med psykiske helseproblemer på arbeidstrening kan kreve av dem og virksomheten. Rundt halvparten av de spurte vurderer at ansatte med psykiske helseproblemer vil ha mer fravær enn andre ansatte, men er likevel ikke avvisende til å ta dem inn på intervju.

Samarbeidet mellom NAV og virksomheten er avgjørende
For å få vite mer om hva som skal til for at arbeidsgivere våger å ta sjansen på å inkludere, samarbeidet forskerne med fire NAV Arbeidslivssentre om å finne frem til gode eksempler på arbeidsgivere som har ansatt unge med psykiske helseproblemer. Tolv av disse arbeidsgiverne inngikk deretter i en casestudie som utforsket hvilke grep de gjorde for å lykkes.

– Felles for suksesshistoriene var at aktørene i disse tilfellene gikk ut over tradisjonelle oppgaver og samarbeidsflater, og fant praktiske løsninger, forklarer Olsen.

– Det handler om arbeidsgivere som tar grep og utvikler egne prosedyrer for å følge opp kandidater, og NAV-veiledere som er tilgjengelige og strekker seg litt lengre.

Fleksibilitet og forutsigbarhet synes å være nøkkelord i forklaringen på hva som skal til for at arbeidsgivere skal våge å ta risikoen som er forbundet med å ta inn kandidater på arbeidstrening.  Samtlige av de tolv virksomhetene hadde erfaring med tiltaket, og undersøkelsen viser at de oppfatter arbeidstrening som tilstrekkelig fleksibelt og enkelt å forholde seg til. Samtidig er det viktig at NAV-veileder kan kontaktes og følge opp på kort varsel dersom det oppstår problemer.

– NAV-ansatte som følger opp og trygger arbeidsgivere, tar ansvar og forstår usikkerhet hos arbeidsgiverne, øker sjansene for at de våger å ta risikoen, sier Olsen.