Utmarka endrer seg. Nå går forskere, forvaltning, industri og brukere sammen for å sikre bærekraftig utvikling av det særegne skandinaviske fenomenet.
For utmark finnes bare i Norge, Sverige og Danmark. I tusenvis av år har utmarka fungert som en utvidet del av gårdsbrukene, og den har inngått som en viktig del av bondefamiliens husholdningsøkonomi.
I fjelloven står det: «Rett til allmenningsbruk ligg til bygd eller grend som frå gamal tid har hatt slik rett. Retten skal kunne nyttast på ein måte som til kvar tid er i samsvar med rasjonell bruk, og som er naturleg etter tida og tilhøva.»
Hva er egentlig «tida og tilhøva» i 2018? Det skal prosjektet «Utmark i endring» finne ut av.
Menn forvalter utmarka
– I løpet av en toårsperiode skal nettverket arrangere en serie med fagseminar der brukere, forvaltere, forskere og folk flest, møtes for å drøfte aktuelle og sentrale tema som beiteproblematikk, industriutbygging, natur- og kulturmangfold og rekreasjon, sier prosjektleder Frode Flemsæter fra Ruralis.
Nordlandsforskning skal bidra med tverrfaglig kompetanse for å forstå endringer i utmarka i et helhetlig perspektiv. Det sørger forskerne Aase Kristine Lundberg og Svein Morten Eilertsen for. Lundberg skal bidra med kjønnsperspektiver på forvaltningen og bruken av utmarka.
– Norsk utmarksforvaltning er mannsdominert. Det er sjelden noen som snakker om at det er færre kvinner i lokale styrer, råd og utvalg. Lokal deltakelse og medbestemmelse blir likevel oppfattet som en mer legitim måte å forvalte naturressurser på, sier hun.
– Med et kjønnsperspektiv på hvem som er representert i beslutningsprosesser og hvem som innehar posisjoner i utmarksforvaltningen, blir fraværet av likestilling påfallende.
Forsker Aase Kristine Lundberg. Foto: Karoline O. A. Pettersen
Lokal deltakelse, mer demokrati?
Ved å introdusere et kjønnsperspektiv kan forskerne belyse hvilke interesser som får gjennomslag når beslutninger fattes og hvilke stemmer og perspektiver som er fraværene i disse prosessene.
– Vi kan dessuten bidra til å nyansere antagelsen om at lokal deltakelse i seg selv er mer demokratisk, sier Lundberg.
Det skal arrangeres et fagseminar også i Bodø. Det planlegges vinteren 2019 og vil tematisere problemstillinger knyttet til natur- og kulturmangfold i utmarka, og mulige motsetninger mellom disse to hensynene.
Nettverksprosjektet «Utmark i endring” ledes av Ruralis og NIBIO. Øvrige deltagere er NMBU, NORUT, NTNU, NINA, Nordlandsforskning, Østlandsforskning og NIKU.
Del:
