Surt hav truer

Article Id
5472
Source site
Buksnesfjorden blir surere. Både livet til havs og de som er avhengig av det kommer til å bli påvirket. Foto: Halvor Dannevig
Buksnesfjorden blir surere. Både livet til havs og de som er avhengig av det kommer til å bli påvirket. Foto: Halvor Dannevig
Havet surner. Det må få konsekvenser for hvordan kysten forvaltes.

Forskningsprosjektet AcidCoast skal bidra til å redusere de negative konsekvensene av havforsuring langs norskekysten.

For havet blir utvilsomt surere. Vannmassene tar opp karbondioksid fra atmosfæren, og slik skal det for så vidt være, men nå har vi nådd metningspunktet. For mye karbondioksid fører til at pH-verdien blir lavere og havet surere. Denne prosessen skjer i større grad nå enn tidligere på grunn av økt klimagassutslipp.

Havforsuring i kystnære områder er lite undersøkt. Som en del av prosjektet, har Norsk institutt for vannforskning (NIVA) undersøkt surhetsgraden i to norske fjorder: Hardangerfjorden og Buksnesfjorden i Lofoten. Begge surner.

– Målingene fra de to fjordene har blitt brukt for å lage scenarier for fremtidig utvikling og surhet i de to økosystemene og fremtidsscenariene ble presentert i fjor høst, forteller forsker Aase Kristine Lundberg ved Nordlandsforskning.

– Mange er bekymret. På Leknes fryktet de at havforsuringen potensielt kunne ødelegge hele imaget til Lofoten, gjennom konsekvenser som manetoppblomstring, mindre mangfold i havet og stinkende strender. Men sannheten er at vi ikke vet hva konsekvensene blir, sier forskeren. 


Aase Kristine Lundberg. Foto: Karoline O. A. Pettersen
 

Påvirker samfunnet
Noe vet vi. Takket vært blant andre Havforskningsinstituttet finnes det en del kunnskap om effektene av havforsuring. Blant annet blir kalk lettere oppløselig. Mange organismer i havet er avhengige av kalk, og de får problemer når skall og skjelett ikke lenger fungerer optimalt. Maneter er den eneste kjente organismen som faktisk vil trives i surere hav.

Selv om konsekvensene for økosystemene i havet i stor grad er ukjent, er det åpenbart at forsuringen vil få innvirkning på livet under vann. Det vil merkes for samfunn på land, som er avhengig av havet og livet i det.

– Så hva gjør vi med de nye utfordringene? Hvordan integreres havforsuring i kystsoneplanleggingen? Vi skal bidra til å utvikle en måte å forvalte kysten på, som inkluderer havforsuring, sier Lundberg.

 


Havet nært kysten er et komplekst system som pårvirkes av mange ytre faktorer, inkludert økt tilførsel av karbondioksid fra atmosfæren. Illustrasjon: Richard Bellerby, NIVA
 

Store lokale forskjeller
Havet kommer til å bli surere i mange år fremover. En av oppgavene til AcidCoast er å undersøke hvilke konsekvenser havforsuring får for næringsaktiviteter i fjordene.

– Vi ser at de lokale forskjellene er store. pH-verdiene varierer fra fjord til fjord, så det er åpenbart at tiltak må tilpasses lokale forhold, sier Grete Hovelsrud, en av initiativtakerne til prosjektet.

Hvordan forsuringen påvirker marine organismer, avhenger av hvor dypt de befinner seg. Forskerne vet lite om konsekvensene for organismer som lever på grunt vann, altså nært kysten.

– Det er mye vi ennå ikke vet, og dette handler om komplekse økosystemer. Vi antar at plankton vil slite. Vi vet dessuten at de minste organismene påvirkes mer enn de større, forklarer Hovelsrud.
 


Grete Hovelsrud. Foto: Morten Ovesen
 

Trenger målinger nært land
Samtidig er det stor sjanse for at havforsuring fører til ubalanse i store økosystemer, noe som kan føre til algeoppblomstring og manetinvasjon. Å få oversikt krever målinger over tid. Brorparten av målinger blir nå gjort ute på åpent hav. Utgangspunktet i AcidCoast var å få flere målinger inne ved kysten.  

– Der er forholdene annerledes. Havforsuring virker sammen med oksygenmangel, økt tilførsel av næringsstoffer fra avrenning og økt temperatur, opplyser Hovelsrud.

En av de viktigste aktivitetene i prosjektet, er å skape oppmerksomhet om utviklingen blant dem som har kysten som arbeidsplass.

– Vi samler og snakker med aktuelle aktører som driver med fiskeri og havbruk, eller de som legger premissene for hvordan ressursene langs kysten skal forvaltes, slik som kommunene, sier Lundberg.



Forskere møter folket til samtale om havforsuring, her på Leknes. Foto: Lindy L'Abriòla

Andre klimaendringer kan påvirke
Havet tar lite hensyn til kommunegrenser. Samarbeid om forvalting og kunnskapsutvikling er derfor helt nødvendig. Hovelsrud påpeker at AcidCoast kom i stand på bakgrunn av diskusjoner mellom interessegrupper og forskere.

– Det er viktig å komme sammen og snakke om havforsuring. Vi har behov for mer kunnskap, for å forstå effektene på livsgrunnlaget langs kysten, for fritidsfiskerne, yrkesfiskerne, oppdrettsnæringen og kommunen, sier hun.

– Det er også viktig å forstå hvordan havforsuring henger sammen med andre konsekvenser av klimaendringer.

Gjennom samarbeid med skotske havforskere vil dessuten erfaringer fra hvordan klima- og miljøendringer håndteres i den skotske kystsoneforvaltningen bli hentet inn og sammenlignet med hvordan disse utfordringene håndteres i Norge.

AcidCoast startet 1. januar 2016 og avsluttes 31. mars 2019. Prosjektet er finansiert av Forskningsrådet og utføres i samarbeid mellom Nordlandsforskning, NIVA, Vestlandsforsking, Nord universitet og Scottish Association for Marine Science.

Del:

FacebookLinkedInTwitter

Meld deg på Nordlandsforsknings nyhetsbrev