«Jeg er svart og jeg er skeiv. Jeg er alt det verden ikke vil at du skal være», sier en informant til forskerne og setter dermed fingeren på utfordringene til lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønnpersoner (LHBTI-personer) med innvandrerbakgrunn som lever i Norge i 2018.

– De av oss som er skeive og har innvandrerbakgrunn risikerer å bli utsatt for rasisme eller etnisk diskriminering på den ene sida, og homofobe og transfobe holdninger på den andre sida, sier seniorforsker Helga Eggebø ved Nordlandsforskning. Sammen med Elisabeth Stubberud og Henrik Karlstrøm, står hun bak den ferske rapporten «Levekår blant skeive med innvandrerbakgrunn i Norge».

Rapporten gir ny innsikt i situasjonen til en sårbar gruppe i det norske samfunnet, som strever med å bli akseptert både i etniske minoritetsmiljøer og skeive miljøer. De utsettes også for ulike former for diskriminering blant majoritetsbefolkningen, som mobbing i barnehagen og på skolen, hatkriminalitet, diskriminering og rasisme på arbeidsmarkedet, samt negative kommentarer.

– Deltakerne i studien rapporterte også om negative kommentarer og oppførsel på grunn av seksuell orientering og kjønnsidentitet, men i mindre grad enn det som var basert på etnisitet, religion og hudfarge, sier Eggebø.

Seniorforsker Helga Eggebø. Foto: Karoline O. A. Pettersen

Utsatt for overgrep
LHBTI-personer med bakgrunn fra land der homofili er straffbart, sliter ekstra med å bli akseptert som skeiv blant folk med samme landbakgrunn som dem selv.

– Dette kan være en av grunnene til at noen færre er åpne om sin seksuelle orientering og kjønnsidentitet enn blant skeive med majoritetsbakgrunn, forklarer Eggebø.

Etnisk diskriminering – eller rasisme – er også et problem. I tillegg til generell rasisme som rammer personer med innvandrerbakgrunn, fortalte også en av fem at de følte seg ekskludert fra skeive miljøer på grunn av hudfarge, religion eller etnisitet.

– Å føle at man ikke hører til noe sted er veldig alvorlig. Det oppleves kanskje som ekstra sårt å ikke bli akseptert av andre skeive, sier Eggebø.

Forskerne har både gjennomført en nettbasert spørreundersøkelse og en intervjuundersøkelse. Blant informantene er det høy forekomst av psykiske helseproblemer. Mange har også blitt utsatt for overgrep. Forekomsten av selvmordstanker og selvmordsforsøk er noe høyere enn blant den skeive befolkningen for øvrig.

Fornøyd med livet
Selv om forskningen viser at diskriminering er et reelt og alvorlig problem for dem det gjelder, ønsker Eggebø likevel å vise at situasjonen ikke er håpløs.

– Hovedbildet er at skeive med innvandrerbakgrunn er en utsatt gruppe, som opplever mange former for marginalisering og diskriminering. Men de fleste forteller til oss at de er fornøyd med livet, sier hun.

Flere forteller dessuten at de opplever sin identitet som skeiv med innvandrerbakgrunn som en berikelse i livet, og opplever en sterk følelse av tilhørighet og har et stort nettverk.

– Mange er åpne overfor sine nærmeste og har mennesker i livet de kan prate fortrolig med.

Forskningsprosjektet er utført på oppdrag av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Prosjektet er et samarbeid mellom flere institusjoner, og forskningsgruppen har bestått av prosjektleder Helga Eggebø ved Nordlandsforskning, Elisabeth Stubberud ved KUN og Henrik Karlstrøm ved NTNU.