Klart, kona er fra Bodø, så muligheten for å ende opp i den vindfulle nordlandsbyen har alltid vært til stede. Men at Mathias skulle bli forsker var langt fra selvsagt.

Han vokste opp på Strømmen utenfor Oslo, som den mellomste av tre brødre. Det fristet ikke med en karriere på det gigantiske Strømmen Storsenter, så Mathias forlot etter hvert hjemplassen for å studere.   

– Jeg gikk media- og kommunikasjonslinja på videregående og ble interessert i film. Så jeg begynte på en bachelorgrad i filmvitenskap på Lillehammer, forteller han.

Bachelorgraden ble fullført, men 300 kilometer lenger nord, i Trondheim. Da det var gjort, var den ferske filmviteren i beit for ideer.

– Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, men jeg var samfunnsinteressert, så det ble statsvitenskap.

Lenger enn langt med tog
Mens Mathias fordypet seg i historiens store politiske tenkere, begynte Russland å spille en stadig større rolle i livet hans. For det første var dama svært interessert i Russland. For det andre flyttet han til St. Petersburg. Tre ganger.

– Jeg studerte et semester i St. Petersburg i 2009. Så bodde jeg der i hele 2014, mens kona jobbet på det norske generalkonsulatet. Og høsten 2016 tilbrakte jeg pappapermisjonen i Russland.

Mathias og kona Eilen gjorde en hederlig innsats for å bli kjent med mest mulig av det største landet i verden.

– Vi tok den transmongolske jernbanen fra Beijing, , gjennom Mongolia, videre langs Bajkalsjøen og gjennom Sibir til Moskva, forteller Mathias.

– Vi har dessuten reist ganske mye med tog i Nordvest-Russland. 

Og hva har paret sett?

– Stort sett skog. Det var perioder der vi ikke kunne skjønne hvorfor vi hadde brukt ferien vår på tog i Russland. Men likevel drar jeg gjerne tilbake, smiler Mathias.

Fra kommunerevisjon til miljøforskning
Studenttilværelsen gikk også på skinner og Mathias ble master i statsvitenskap i 2011. Etter hvert ble han ansatt i Oslo kommune, der han jobbet med forvaltningsrevisjon og evaluering, og skrev prosjektrapporter.

– Jeg traff en del folk med bakgrunn fra oppdragsforskning og skjønte at jobbene våre hadde mange likhetstrekk.

Da Eilen fikk jobb i Nordland fylkeskommune, innså Mathias at karrieren i Oslo kommune gikk mot slutten. Under letingen etter relevant arbeid i Bodø, hørte statsviteren gode ord om miljøgruppa på Nordlandsforskning. Det viste seg at de trengte folk.

– Jeg søkte på stillingen, ble ansatt og nå er jeg forsker.