Spillolje og batterier ble kastet rett på sjøen. Ødelagte garn og annet kassert fiskeutstyr gikk samme vei. Havet var endeløst og ingen trodde det kunne ta skade. For få år siden var dette den normale holdningen. 

Nå vet vi bedre. På verdensbasis anslås det at 20 prosent av marint avfall kommer fra fiskeri og offshore-industrien. I Nord-Norge, hvor fiskeriaktiviteten er betydelig, er tallet 50 prosent. På utsatte strender er det anslått at så mye som 80 prosent av avfallet kommer fra fiskeri- og oppdrettsnæringen.

Forskningsprosjektet REMAFISK har sett på problemet med marin forsøpling fra tre ulike vinkler. Forskere har intervjuet kystfiskere om deres rutiner for håndtering av avfall om bord, og informasjon om marin forsøpling har blitt inkludert i undervisning på videregående skoler og sikkerhetskurs for etablerte fiskere.

– For det tredje har vi jobbet for å etablere gode systemer for håndtering av avfall i havnene, sier Bjørn Vidar Vangelsten, seniorforsker ved Nordlandsforskning og prosjektleder for REMAFISK.

Seniorforsker Bjørn Vidar Vangelsten. Foto: Karoline O. A. Pettersen
 

Havnene er nøkkelen
Ute i båtene er det flere forhold som påvirker hvor avfallet blir av. Er det plass til å lagre det om bord? Sitter uvaner fra gamle dager fortsatt i? Og ikke minst: Finnes det muligheter for å bli kvitt avfallet i havnene?

– Mange havner har ikke gode løsninger for avfallshåndtering, sier Vangelsten, som understreker at gode søppelsystemer i havnene er avgjørende.

– Et enhetlig, gjenkjennelig system som er det samme i alle havner, ville gjort avfallshåndtering lettere for fiskerne. Gode systemer påvirker holdningene og gir fiskerne følelsen av å være med på noe viktig. Hvis systemene ikke er til stede, tenker fiskerne at problemet kanskje ikke er så alvorlig likevel.  

Elever ved Bodin videregående skole deltok  på strandrydding, som en del av undervisningsopplegget. Foto: Anne Dupont Andersen

Vellykket undervisning
Sammen med relevante aktører i Bodø, har forskerne startet arbeidet med å etablere et godt system for avfallshåndtering i Bodø havn.

Faktorer som lagringskapasitet i båter, tilstrekkelig antall avfallscontainere og ikke minst økonomi, har gitt næring til gode diskusjoner.

– Prosjektet har etablert et lokalt nettverk mellom fiskere, havnemyndigheter, avfallsselskap og forskere. Forslag til løsninger er skissert og arbeides videre med i nettverket. At denne dialogen er kommet i gang, kan vi takke REMAFISK for, sier Vangelsten.

Prosjektet – og særlig SALT - skal også ha æren for undervisningsopplegget «Blått ansvar». Fiskeristudenter ved tre videregående skoler i Nordland og Finnmark har gjennomført opplegget og utvidelse til flere skoler er på trappene. En fortettet versjon av opplegget er dessuten tatt i bruk i obligatoriske sikkerhetskurs for sjøfolk.

­– Blått ansvar bidrar til økt forståelse og kunnskap om marin forsøpling blant både unge og etablerte fiskere, og også til endrede holdninger, rutiner og praksiser, sier Vangelsten.

Prosjektet «Redusere marint avfall fra fiskeflåten (REMAFISK)» ble gjennomført i perioden april 2017 til august 2018. Prosjektpartnere har vært Nordlandsforskning (prosjektansvarlig), SALT, Bodø kommune, Nordland fylkes fiskarlag, Vest-Lofoten videregående skole og Lofoten Maritime Fagskole, Bodin videregående skole og maritime fagskole, IRIS Salten og Bodø Havn.

Nordlandsforskning er nå i gang med prosjektet HAVPLAST, som er en utvidelse av REMAFISK. Her vil det settes fokus på avfall fra havbruksnæringen.