Klimaendringer fører til at gode beitearealer ises ned. Menneskelig aktivitet som turisme og bygging av ny infrastruktur, gjør krav på ytterligere beitearealer. I tillegg øker trusselen fra rovdyr. For at reinen skal klare seg, må de i stadig økende grad få mat tilkjørt, ofte i form av kraftfôr og silo. Denne aktiviteten kalles tilleggsfôring.

– Stadig redusert tilgang til utmarksbeiting gjør at tilleggsfôring blir mer og mer vanlig. Dette skaper en rekke utfordringer, forteller Camilla Risvoll fra Nordlandsforskning.

Mindre arealer fører til at reinen går tettere sammen, noe som øker risikoen for smitte av ulike sykdommer. Dyrenes diett forandres. Hele reindriften må tilpasse seg den nye situasjonen.

– Tilleggsfôring er en strategi som gradvis har tvunget seg fram. Den gir reineierne mulighet til å holde liv reinflokken når de naturlige beiteområdene innskrenkes, men forutsetter viktige faktorer som godt fôr, at sykdommer holdes unna, at dyrene unngår stress og at økonomien i næringa er god, sier Risvoll.

Forsker Camilla Risvoll. Foto: Karoline O. A. Pettersen
 

Erfaringsbasert kunnskap i fare
Når reinflokken må samles for å fôres, blir drifta nødvendigvis mer stasjonær. Flere reinbeitedistrikter ser seg allerede nødt til å fôre reinflokken sin gjennom vinteren.

– Disse endringene i reindriften kan gå på bekostning av viktig kulturarv. Reindriftssamene kjenner naturlandskapet godt og observerer viktige faktorer som is, snøkvalitet, beitekvalitet og værsystemer. En risiko forbundet med økt tillleggsforing, er at viktig erfaringsbasert kunnskap kan stå i fare for å gå tapt hvis næringa ikke kan benytte seg av utmarksbeitene gjennom året, slik de har gjort i generasjoner, sier Risvoll.

Sammen med forskere fra Sverige og Finland har hun tatt initiativ til en workshop som skal diskutere de mange utfordringene og mulighetene som følger med tilleggsfôring. Forskerne som deltar er veterinærer, økonomer, agronomer, biologer, sosiologer og antropologer.

– Workshopen har som mål å inkludere reindriften i Norge, Sverige og Finland. Vi anser den erfaringsbaserte kunnskapen hos reindriftsutøverne som særlig viktig. Derfor har vi invitert 20 reineiere fra de tre landene, sier Risvoll.

Vil utvikle forskningsprosjekt
Målene med workshopen er todelt: deling av erfaringer om tilleggsfôring på tvers av landene, og økt kunnskap om barrierer, muligheter og behov, sett fra reindriftens ståsted.

– I tillegg ønsker vi å identifisere kunnskapsbehov og utvikle et større prosjekt innenfor denne tematikken. Vi anser økt fokus på tilleggsfôring som veldig viktig og ser denne workshopen som et betydningsfullt steg i retning mot økt samproduksjon av kunnskap, sier Risvoll.

– Vi skaper nettverk på tvers av fagdisipliner i Norden, hvor reinnæringa selv er med gjennom hele prosessen.

Workshopen finner sted i Kiruna 22.-23. mars. NordForsk, Nordland fylkeskommune og Umeå universitet har støttet arrangementet. Arrangørene er tre såkalte Nordic Centres of Excellence, som skal gi forskere fra Norden muligheten til å samarbeide for å nå ambisiøse forskningsmål.

Risvoll er tilknyttet CLINF (Climate change effects on the epidemiology of infectious diseases and the impact on Northern societies). De tilsvarende sentrene ReiGN og REXSAC er også med på arrangørsiden av workshopen.

Med seg i planleggingen og gjennomføring har Risvoll professor Grete Hovelsrud, som er en av prosjektlederne i CLINF, og Svein Morten Eilertsen fra Nordlandsforskning, som har lang erfaring med tematikken.