Stipend fra forskningsrådet. Tre måneders utenlandsopphold i et viktig oppdrettsland innenfor EU. Mann og barnehagebarn ble med i bagasjen og denne høsten har Bjørkan holdt til i Skottland, med base på prestisjetunge University of Edinburgh, nærmere bestemt på avdelingen for Science, Technology and Innovation Studies.

– Jeg har aldri vært opptatt av Skottland. Spania og Latin-Amerika var min greie. Men nå er jeg forelsket i Skottland. Edinburgh er en fantastisk by, erklærer forskeren, som vanligvis holder til i Mo i Rana.

– Å gå rundt i Edinburgh er som å gå rundt i en eventyrby. Her kan man se slott og annen imponerende arkitektur. Byen er dessuten grønn, med store parkområder. Folkene er fantastiske, men maten kommer jeg ikke til å savne, innrømmer hun.
 

Edinburgh kryr av slott. Bjørkan den eldre og den yngre poserer foran ett av dem. Foto: Privat

Ulike utfordringer
Bjørkan forsker på konflikter i havbruksnæringen. Alle er enig om at vitenskap er nøkkelen til vekst, men uenig om hva som er fakta.

– Jeg ser på hvordan vi forholder oss til spørsmål med usikre svar: Hvor mye fisk kan vi fiske? Hvilken mat er sunn? Hvordan kan vi få til en bærekraftig vekst i oppdrettsnæringa?

Situasjonen i Norge er preget av nokså harde fronter. I Skottland får Bjørkan studere en oppdrettsnæring med mange av de samme utfordringene, men med noen markante forskjeller.

– Jeg fikk besøke et oppdrettsanlegg på Hebridene. Her hadde de store problemer med sel. De har ikke kultur for å skyte sel, og bestandene er derfor store, forteller hun.

I slutten av november holdt Bjørkan en egen forelesning på universitetet, der hun presenterte sin forskning og lot skottene bli litt bedre kjent med utfordringene i norsk havbruksnæring.



For å finne oppdrettsnæringa må man naturlig nok ut til kysten. Her fra byen Oban, kjent som Skottlands sjømathovedstad og porten til øyene, der oppdrettsnæringen florerer. Foto: Maiken Bjørkan

Fremtidig samarbeid
Å holde forelesninger er ikke Bjørkans hovedgeskjeft i Skottland, hun er også tilbake på skolebenken.

– Jeg er på forelesninger to ganger i uken. Det er artig og gir meg mye. Jeg har hatt lignende fag i Norge, men her løftes andre perspektiver og forskere frem.

I tillegg gjør hun feltarbeid, noe besøket på Hebridene var et eksempel på.

– Hverdagen min en nesten fri for møter, noe som gjør at jeg jobber veldig effektivt. Den første måneden var jeg mye i Edinburgh og knyttet kontakter, mens jeg i oktober og november har reist mer rundt, forteller Bjørkan.

Hun har blant annet besøkt universitetet i St Andrews som er ansvarlig for forvaltninga av sjøpattedyr i Storbritannia og fiskarlaget i Glasgow, som fisker i områder med en del oppdrett.

– Jeg har blitt kjent med flere nøkkelpersoner i forskningsmiljøet. Dette er forskere som er svært interessert i Nordlandsforskning, så mulighetene for fremtidig samarbeid er store.

1. desember er Bjørkan tilbake i Mo i Rana, noe dattera synes er helt greit. Men forskeren er ikke i tvil:

– Jeg vil veldig gjerne tilbake til Skottland og Edinburgh.