– Jeg er sta, erklærer Aase Kristine. Mens de tre søsknene la om til nordnorsk etter at familien flyttet fra Oslo til Harstad, holdt den fremtidige forskeren fast på østlandsdialekten. Det gjør hun ennå.

– Jeg er breial og høylydt som nordlendinger flest, men mangler alibi for å være det siden jeg snakker østlandsk, sukker hun.

Aase Kristines oppvekst bar preg av knuter og primus. Det gikk i speiderliv og turer i skog og mark. Familien lot charterflyene seile sin egen sjø og kjørte heller fra Harstad til Oslo i feriene.

– Jeg har aldri vært i Syden, men har besøkt alle landets fylker, forteller hun.

Miljøaktivist, dernest student
Interessen for natur førte Aase Kristine inn i organisasjonslivet, nærmere bestemt Natur og ungdom. Hun flyttet til Trondheim i slutten av tenårene og ble stadig mer engasjert i organisasjonsarbeidet, etter hvert så kraftig at hun dro til Oslo og verv i sentralstyret.

– Jeg studerte ved siden av organisasjonsarbeidet, mest for å finansiere det.

Men studiene skulle etter hvert få overtaket. En master med fokus på byplanlegging ble etterfulgt av et to år langt intermesso i Bodø og jobb i fylkeskommunen. Her hørte Aase Kristine for første gang om Nordlandsforskning.

– Men så fikk jeg et stipendiat på Ås og begynte et seks år langt arbeid med doktorgraden, som handler om deltakelse og demokrati i forvaltning av verneområder, sier hun.

Og ved avhandlingens slutt kom Nordlandsforskning på banen igjen og hentet forskeren nordover.

Ut på tur
På sin andre utvandring til Bodø er Aase Kristine i ferd med å slå rot. Rekkehus, partner og snart tre unger gjør henne immun mot fritidsproblemer.

– Jeg har ikke tid til noen hobby, men vi er ekstremt glad i å være ute. Vi går kanskje ikke så langt og forserer ikke så mange høydemeter, men vi er ute på tur hver lørdag og søndag, hele året, uansett vær, forteller den forhenværende speideren.

På jobb forsker Aase Kristine på bærekraftig utvikling av små og mellomstore byer. Hun er interessert i både by og utmark, en kombinasjon som gjorde Nordlandsforskning til en interessant arbeidsgiver.

– Det er ikke mange andre steder man har mulighet til å jobbe med begge deler, sier hun.