Skolene som er valgt ut er Søvik oppvekstsenter for elever fra 5. til 8. klasse og to 8. klasser ved Sandnessjøen ungdomsskole. Skolene gjennomfører tiltak som skal lede til mer fysisk aktivitet. Forskerne Annelin Gustavsen og Clara Luckner Strømsvik skal følge prosjektet over tre år fra 2016-2018 og belyse erfaringene som skoleledelsen, lærerne og elevene gjør underveis.

- Vi vet mye om effekter av fysisk aktivitet og også effekter ut over de rent helsemessige for elevene som for eksempel bedre læring, trivsel og sosial tilhørighet, forklarer Annelin Gustavsen, som er prosjektleder for følgeforskningen.
 

Litt av uteområdet ved den ene skolen. Foto: Clara Luckner Strømsvik.

Første underveisrapport fra følgeprosjektet er nå er ferdig.

Mistet leken

- Flere lærere forteller at mange av elevene ‘mister leken’ når de kommer på ungdomsskolen, og at slike aktiviteter dabber av veldig i løpet av disse årene, sier Gustavsen. Flere av elevene på ungdomstrinnet, og jentene i noe større grad enn guttene, sier lek er ‘barnslig og teit’. Selv om mange av elevene deltar i organisert idrett på fritiden og derfor også gjerne driver idrett på skolen, blir det enda viktigere å legge til rette for mer fysisk aktivitet i ungdomsskolen, siden leken er en måte å få inkludert dem som ikke er så interessert i idrett.

- Vi ser i spørreundersøkelsen at guttene ønsker i noe større grad å være mer fysisk aktive på skolen enn jentene. Flere elever av begge kjønn etterlyser enda mer aktivitet på skolen, og vi ser at det er en overvekt av de elevene som allerede er fysisk aktive som ønsker å være mer aktive på skolen, forteller Gustavsen.

Det er gjennomført en rekke tiltak ved skolene som innfører fysisk aktivitet både i klasserommet og i skolens uteområde. En av skolene har innført trivselslederprogrammet i friminuttene, hvor enkelte elever har ansvar for å sette i gang aktiviteter i skolegården. Skolen har også lagt til rette for et system for å skape rom for korte fysiske aktivitetsøkter i løpet av dobbeltimer. Den andre skolen har ikke fått satt i gang så mange aktiviteter som planlagt, blant annet fordi de har blitt forsinket av oppussing på skolen, både i skolegården og innendørs.

Mobilfri skole

- Den ene skolen skal også bli mobilfri i skoleåret 2016/2017 – noe det blir spennende å følge effektene av, forklarer prosjektleder Annelin Gustavsen. Under våre observasjoner ser vi jo helt klart at mange sitter i skolegården med mobilene sine, og det blir interessant å se om skolene lykkes med å fylle 'tomrommet' etter mobilen med fysisk aktivitet.

Styrt av skolene selv

Frisklivssentralen i Alstahaug kommune er prosjektleder og har en koordinerende og rådgivende rolle. De holder blant annet kurs for lærerne, som blant annet har deltatt på kurs i stedsbasert læring, som handler om hvordan bruke nærmiljøet i undervisningen.  De praktiske tiltakene formes og settes i verk av skolene selv, som skal sikre at skolene får eierforhold til prosjektet.

 

Prosjektleder Annelin Gustavsen benytter seg av nærmiljøet til den ene skolen. Foto: Clara Luckner Strømsvik

Videre evaluering

- Det som kommer fram i evalueringen av dette første året, er blant annet at flere lærere etterlyser verktøy for å få innført fysisk aktivitet på skolen, og ønsker veiledning i hvordan de kan få inkludert alle elevene i aktivitetene. Det å få med alle elevene, også de som for eksempel ikke liker idrett, er viktig for det sosiale aspektet. En annen utfordring som flere lærere forteller om, er at de har travle dager, mye som skal gjøres, og andre satsinger å ta hensyn til. Samtidig ser vi at mange lærere er veldig kreative og lykkes i å gjøre grep som får elevene opp av stolen og i aktivitet, og at elevene gir positive tilbakemeldinger sier Gustavsen.

Et av formålene med følgeevalueringen er at erfaringene fra skolene som deltar i prosjektet, kan overføres til andre skoler og kommuner som ønsker å innføre økt fysisk aktivitet. Samtidig ønsker forskerne at kunnskapen som samles inn i løpet av prosjekttiden kan danne grunnlag for en videre følgestudie som belyser effektene av fysisk aktivitet over tid, blant annet i forhold til gjennomføring av videregående utdanning, aktivitetsnivå og helse.