Denne ordningen, kalt Familiemøtet, er et prøveprosjekt på Fauske som har blitt studert av forskere fra Nordlandsforskning.

- Familiemøtet både forhindrer unødvendige henvisninger hit og dit, og gjør at problemer kan løses på et tidlig tidspunkt, sier prosjektleder Ann Kristin Eide.

Veiledning og tidlig hjelp

- Å sende henvisninger tar lang tid og kan gjøre at problemet blir større enn nødvendig. Andre ganger kan det være at foreldrene bare trenger litt veiledning eller rett og slett bli trygget på at ting er normalt, forklarer Eide.

På et slikt familiemøte drøfter man hvor problemet hører hjemme. Her er foreldrene deltaker og deres stemme blir hørt.

Problemstillingene kan ofte være svært diffuse og sammensatte, det er uklart hva problemet er. Det kan være snakk om adferdsproblematikk, problemer med skolen eller barnehagen og så videre. Om det er problemer i skolen eller barnehagen er også disse med på møtet.

Forskerne Ann Kristin Eide og Clara Luckner Strømsvik har forsket på prosjektet med familiemøtet på Fauske. De har deltatt på selve møtene og snakket med alle instansene som deltar, samt foreldrene.

Positive foreldre

- Foreldrene er positive til dette, de føler de har fått utbytte av møtet og at de blir hørt, forteller Strømsvik.

Ann Kristin Eide understreker at Familiemøtet er basert på en ideologi som vektlegger det som en av de som ble intervjuet kalte «LytteGen». Familiemøtet skal være familiens møte.

- I forskningen ser vi at familiene får tilpasset hjelp, de får det på et tidlig tidspunkt og på rett sted og måte, forklarer Eide.

Stort potensiale

- Dette er absolutt noe vi anbefaler Fauske og de andre kommunene å fortsette med. Potensialet for at dette kan bli mer brukt, også andre steder, er svært stort, mener Eide.

Familiemøtet krever en fleksibel måte å jobbe på, og ledelsen må også være innstilt på en fleksibel arbeidsmåte.

Hva skjer videre på Fauske?

Hva skjer nå? Skal ordningen fortsette, og hva trengs for at det skal bli en fast ordning?

- Forskningsresultatene var ikke overraskende for oss. Vi er svært glad for at forskningen viser at dette er en god måte å arbeide på, det gjør oss mer sikker på metoden. For oss er god medvirkning og involvering fra familien vesentlig.  Å snakke med familien, ikke til eller om er etter hvert blitt en selvfølge. Å lede familiemøte er til en viss grad personavhengig, og vil alltid kreve opplæring av nytilsatte og interne refleksjoner. Det gode samarbeidet om familiemøte mellom kommunen og barne- og ungdomspsykiatrien håper vi fortsetter i årene fremover. Det er mellom 30 – 40 familier som det siste året har fått belyst sin sak i et familiemøte, uttaler Irene Larssen, folkehelserådgiver i Fauske kommune.