Av: seniorforskerne Einar Lier Madsen og Elisabet Ljunggren

Norge flommer over av turister, kronekursen er i reiselivets favør, og kanskje er du en av dem som betjenes av sommervikarer på hotellet og den lokale uteserveringen?

Reiselivet er en næring med lite profitt, ufaglærte arbeidstakere som jobber døgnet rundt i en kort sesong-som egentlig bare kan ha gode dager når den norske kronekursen er lav. Det er i alle fall "storyen" som næringen selv (les NHO og Virke) forteller. De snakker ikke om kompetanse eller innovasjon som viktige element i reiselivsnæringen, kun markedsføring. Og de gir ikke inntrykk av en ambisjon om at reiselivet kan bli en av Norges framtidsnæringer på linje med for eksempel marin produksjon.

I forskningsprosjektet "Opplevelser i Nord" ser vi konturene av det nye kunnskapsbaserte og innovative norske reiselivet, basert på opplevelser av høy kvalitet og med profesjonelle næringsdrivende som arbeider med helårsturisme. Men dette kommer ikke av seg selv. Framtidsnæringer løftes fram av innovative entreprenører, aktive bransjeorganisasjoner og med massiv offentlig innsats–bare tenk på hvor mange offentlige kroner som har bidratt til dagens havbruksnæring.

Kan en skape en ny framtidsnæring i reiselivet? Den sentrale innsatsfaktoren er kunnskap. Det gjelder alt fra viten om hvordan man foredler og utnytter ressursene til innsikt i organisering, produktpakking og markedsføring. Kunnskapsbasert kompetanse bidrar til å skape konkurransebarrierer. Dette er helt nødvendig i et høykostland som Norge hvor en ikke kan konkurrere på pris. Reiseliv må tilby interessante opplevelser og produkter av høy kvalitet som noen er villige til å betale godt for. En reiselivsbedrifts evne til å utvikle slike opplevelser og produkter er ikke bare avhengig av endringsarbeid og kundetilpasning i egen bedrift. Bedriften må også ha tilgang på ny kunnskap gjennom et velfungerende innovasjonssystem for å kunne lykkes. Slik legges grunnlaget for økt sysselsetting og bedre lønnsomhet.

For å nå ambisjonen om reiselivet som en kunnskapsbasert, innovativ framtidsnæring viser vår forskning at minst tre tiltak må iverksettes:

For det første må det utvikles en nasjonal strategi for reiselivet – Reiseliv 21. Andre næringer har tunge nasjonale strategiske satsinger, for eksempel HAV21-FoU-strategi for en havnasjon av format, og OG21 for olje og gassnæringene. Her brukes store forskningsmidler for å kunne «løse framtidens utfordringer». Gjennom samarbeid mellom bedrifter, universitet, forskingsinstitusjoner og forvaltningen samler en seg om en felles nasjonal strategi for det aktuelle området. Dette må også gjøres for reiselivet. Sammen med representanter for alle deler av reiselivsnæringen bør næringsministeren ta initiativ til og utvikle en nasjonal strategi for reiselivet–Reiseliv 21.

For det andre må en få på plass egne forskningsprogram. Andre seriøse næringer har blitt og blir utviklet gjennom betydelig forskningsinnsats med egne forskningsprogram. For reiselivet finnes det ikke tilsvarende ordninger. Mangel på kunnskap reduserer næringens muligheter for utvikling og verdiskaping. Det gjør og at den oppfattes som lite seriøs sammenlignet med og i konkurranse om oppmerksomheten med andre næringer. Reiseliv og kreative-/kulturbaserte næringer når heller ikke opp i store nasjonale satsinger som for eksempel Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) og Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) som er tilpasset teknisk-/naturvitenskaplige næringer. For å bøte på disse åpenbare manglene bør en etablere et langsiktig forskningsprogram for reiselivsnæringen på minimum 50 mill. kr per år over en 10-års periode og tilpasse Forskningsrådets virkemidler til reiselivsnæringen.

For det tredje må innovasjonssystemet styrkes. Det er behov for kontakt og samhandling mellom næringen, kunnskapsmiljøer og myndigheter, og å stimulere til tverrfaglig kunnskapsbygging og relevant utdanning. NOVADIS–Norsk forskningssenter for opplevelsesbasert reiseliv, ble etablert i 2011. Resultatene så langt er oppløftende, men for å ivareta og videreutvikle denne knutepunktfunksjonen mellom opplevelsesbasert reiseliv, virkemiddelapparat og FoU er det behov for ressurser som kan sikre en permanent struktur.

Reiseliv har mulighet til å bli en framtidsnæring i verdensklasse. Tiltakene presentert her vil styrke reiselivets konkurransekraft, bidra til å skape og trygge arbeidsplasser, høyne næringens status og bidra til at norsk økonomi får nye bein å stå på. I en tid med sterk nedgang i oljenæringen bør en slik satsing være særlig aktuell.

Kronikken har vært publisert i flere aviser sommeren 2016.