Behovet for språkarbeider varierer ut fra hvor sterkt språket står i barnas hjemmemiljø og lokalsamfunnet.

Der språkstøtten utafor barnehagen er relativt svak, er personalets samiske språk gjerne også svakere enn der samisk står sterkere i lokalmiljøet. Samisk språkarbeider på toppen av ordinær bemanning kan derfor være alfa og omega for barnas språklæring ved at denne personen kan fokusere på språklig oppfølging av barna og samtidig støtte personalet i deres bruk av samisk i barnehagehverdagen.

Dette er en av konklusjonene i ei evaluering av Sametingets tilskuddsordning til barnehager som Nordlandsforskning har gjennomført i samarbeid med Norut på oppdrag fra Sametinget. Forskerne har besøkt 20 barnehager med et samisk språktilbud, og gjennomført telefonintervju med ytterligere tre, spredt rundt om i landet. Rapporten avdekker at tilskuddet til såkalte samiske barnehager gir barnehager med samisk som driftsspråk muligheten til å gi barna viktige og gode kulturtilbud som helt klart også bidrar til å stimulere barnas språkutvikling. Problemet er at denne muligheten er langt større der språket står sterkt, mens man i andre områder benytter tilskuddet til å hente inn en språkressurs i form av en språkarbeider.

Forskerne konkluderer i rapporten med at det er behov for å revidere tilskuddsordninga for å ta hensyn til ulike behov i forhold til å kunne stimulere barna til å bli samiskspråklige. Basert på funnene i rapporten anbefales det at Sametinget oppretter et eget behovsprøvd tilskudd til språkarbeider. Det er nødvendig for å gi samiske barn et mer likeverdig barnehagetilbud med hensyn til muligheten til å bli samiskspråklig.

Det er likevel nødvendig at Sametinget fortsetter å tildele det man kan kalle et grunntilskudd til kulturformidling og tilrettelegging for språklæring. Når barnehager kan få kompensert for de store variasjonene i barnas forutsetninger for å lære samisk gjennom et behovsprøvd tilskudd til språkarbeider, vil barnehagenes utgangspunkt for å kunne gjennomføre aktiviteter som styrker barnas samiske identitet og kulturtilknytning også utjevnes. Studien viser at barnehagenes mulighet til å stimulere barnas språk ved å legge til rette for en samisk livsverden, er vesentlig også der samisk språk står sterkt. Dette er særlig viktig i dag når en kommersiell og mer global verden i stadig større grad preger lokalsamfunn og barnas oppvekst.

Rapporten tar også for seg situasjonen for samiske barn som går i norske barnehager og viser at det ofte er svært vanskelig å rekruttere en språkarbeider som kan gi disse barna et språkopplæringstilbud. Anbefalinga går ut på at Sametinget må være fleksibel og også kunne bistå barnehagene i å finne alternative løsninger som sikrer at samiske barn får et tilbud.

Språkstimulering i barnehagen er svært viktig for å gi samiske barn et godt grunnlag for samisk i grunnskolen og for at barna skal bli funksjonelt samiskspråklige. Forskerne mener derfor det er viktig at Sametinget har ressurser å sette inn til å styrke det viktige arbeidet barnehager med et samisk språkopplæringstilbud gjør for å bidra til bevaring og revitalisering av nord-, lule- og sørsamisk språk.