Handlingsplanen for samiske språk fra 2009 ga Fylkesmannen i Nordland (FmNo) ansvaret for å administrere særskilte språktiltak rettet mot de sør- og lulesamiske områdene, og noe senere også markasamisk område.

Muntlig språkbruk og aktivitetsbasert læring

Et av språktiltakene er opplæring i den såkalte Ulpan-metoden for språkopplæring. Planen vektlegger muntlig språkbruk, aktivitetsbasert læring og gjennomgående systematikk. Evalueringa viser at lærerne i stor grad har tatt aspekter ved metoden i bruk og opplever at den bidrar til elevens læring og bruk av samisk. De ønsker ei fortsatt satsing på metoden for å få den inn i ryggmargen som en felles tilnærming i hele samiskopplæringa. De er allerede i gang med å utvikle et leksjonssett som vil danne grunnlag for framtidig språkopplæring, spesielt i forhold til andrespråkselever.

Samisk språkleir

Et annet tiltak forskerne vil trekke fram er språkleir som har vært organisert i alle områdene med deltakelse fra begge sider av riksgrensa. I markasamisk område var deltakerne voksne som hadde gått på språkkurs i samisk. De opplevde at ei helg der alt foregikk på samisk sammen med andre i samme situasjon, gjorde at språket løsnet og språksperren ble brutt. I de sør- og lulesamiske områdene har språkleirene vært for skoleelever. For førstespråkelever i lulesamisk område var samling sammen med en klasse fra svensk side betydd mest i forhold til motivasjon og kulturkunnskap. I sørsamisk område var tiltaket langt mer omfattende. Alle elever i sørsamisk i 11-14-årsalderen fikk tilbud om å delta på to ukessamlinger i året. Responsen fra elevene viser språkleirene har vært veldig viktig for ungdommenes kulturtilknytning, for språklæring og for å gi dem et større samisk nettverk å bruke språket med.

I barnehagen

Evalueringa viser videre at kompetansehevinga i samisk språk og kultur som har vært rettet mot barnehageansatte i henholdsvis lule- og sørsamisk område, har gitt resultater. I sørsamisk område har de fleste deltakerne kommet fra barnehager uten et samisk språktilbud. Deltakerne mener det har blitt lettere å inkludere samiske perspektiver i barnehagehverdagen, noe som har bidratt til holdningsendringer som i noen tilfeller har medført at barnehagen har oppdaget at de har samiske barn i sin barnehage. I lulesamisk område der andelen deltaker fra barnehager med et språkopplæringstilbud har vært større, trekkes kursrekkas bidrag i form av innspill til arbeidsmåter i språklæringa og bevissthet rundt bruk av samisk språk fram som viktige resultater. Deltakerne er enige om at flere barnehager burde delta på tilbudene om kompetanseheving.

Bachelorutdanning

FmNo har også gitt støtte til arbeidet med å få på plass Bachelorutdanninger i henholdsvis lule- og sørsamisk. Både studenter og andre mener dette er viktig for bevaring og videreutvikling av disse to små språkene. Studentene i lulesamisk, som i utgangspunktet i stor grad er sterke språkbrukere, oppgir at studiet har bidratt til at både de selv og de rundt dem bruker samisk mer enn tidligere.

I tillegg til å vurdere om språktiltakene har gitt språklige resultater, ønsket oppdragsgiver som var Kommunal- og moderniseringsdepartementet, ei evaluering av organiseringa av språktiltakene under FmNo. Her kom det fram at språkmiljøene i sør-, lule- og markasamisk område opplever at de blir sett og hørt og har en god dialog med FmNo. De er gjennomgående skeptiske til om Sametinget på samme måte ville kunne være i stand til å bidra til styrking av deres språkrevitaliseringsarbeid. Her trekkes flere aspekter fram, som prioritering av deres språkområder og fokuset på langsiktig satsing, samt at fylkesmannen i utgangspunktet har et ansvar for pedagogisk utviklingsarbeid.

Intervjuer og spørreskjema

Undersøkelsen bygger på et omfattende intervjumateriale og flere spørreskjema med høy svarfrekvens. Fra datamaterialet kommer det også fram et klart ønske om videreføring av tiltak og dagens organisering av disse.