Jeg deltok på innspillskonferansen som ble arrangert av deg og ditt departement sist mandag i Oslo. Det er flott at næringsministeren prioriterer å fremme en stortingsmelding  om reiselivet – en framtidsnæring med stort potensial for utvikling og vekst og med mulighet for arbeidsplasskaping og sysselsetting over hele landet. I forbindelse med det igangsatte arbeidet med stortingsmeldingen vil jeg gjerne benytte anledningen til å komme med noen kommentarer og forslag til hva som kan ha betydning for en vellykket utvikling og økt verdiskaping innenfor reiselivet.  

Reiselivsnæringen er inne i en utvikling fra standardprodukter (overnatting, transport) til opplevelsesbaserte produkter basert på natur, kultur og mat spesielt, med større mulighet til å ta ut høyere pris og mer verdiskapning. For å lykkes trenger reiselivsbedriftene økt samarbeid med utdanning og forskning. Som forskere med utgangspunkt i Nordland og Nord-Norge og gjennom forskningsprosjektet Opplevelser i nord (www.opplevelserinord.no) ser vi en reiselivsnæring som er sultne på kunnskap om hvordan de kan utvikle seg videre, og som etterspør forskning på området. Reiselivsnæringen er i ferd med å bli mer kunnskapsbasert og med stor etterspørsel etter mer forskningsbasert kunnskap -og næringen blir i stadig bedre stand til å ta i bruk slik kunnskap. En sunn og bærekraftig reiselivsnæring, som andre seriøse næringer, må basere sine strategier og tiltak på kunnskapsbasert- og langsiktig tenking. Økt forskningsinnsats og samarbeide mellom kunnskapsmiljøene og næringslivet er her en forutsetning for å bringe fram et reiseliv i verdensklasse da forskning og utdanning er kilde til kunnskap og innovasjon. Med dette som bakgrunn vil jeg peke på tre viktige og gjennomførbare tiltak som vil være positive for næringen og styrke sektoren. Disse handler om:

• Skaffe forskningspenger og forskningsvirkemidler som passer for reiselivet
• Utvikle en nasjonale strategi for reiselivet – «Reiseliv21»
• Styrke innovasjonssystemet – Utvikle NOVADIS

Ad 1. Skaffe forskningspenger og forskningsvirkemidler som passer for reiselivet. Andre seriøse næringer har blitt og blir utviklet gjennom betydelig forskningsinnsats med egne forskningsprogram og store bidrag fra Norges forskningsråd. Dette er nærmest helt fraværende for reiselivet. Reiselivets manglende kunnskapsbase reduserer næringas muligheter for utvikling og verdiskaping, og gjør at den fort kan oppfattes som lite seriøs sammenlignet med, og i konkurranse om oppmerksomheten med andre næringer. Norsk reiseliv er ikke prioritert når det gjelder tilgang på forskningsmidler og virkemidler som skal utløse verdiskaping og innovasjon. Reiseliv og kreative-/ kulturbaserte næringer når ikke opp i store nasjonale satsinger som for eksempel Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) og Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) som er tilpasset teknisk-/naturvitenskaplige næringer. Det finnes heller ikke noen egne forskningsprogrammer av noen størrelse som ivaretar denne svært sammensatte næringas varierte behov. Dette er et paradoks da det er de opplevelsesbaserte næringene som gir trafikk og er årsaken til at turister kommer til Norge og at nordmenn selv besøker steder og severdigheter over hele landet. Kulturnæringene fornyer reiselivet hevder NHO. Innovasjon Norges Turistundersøkelser har for lengst slått fast at kulturturisten legger igjen mer penger enn den vanlige reisende. Kulturturistene ønsker å oppleve lokal historie, kultur, besøke kunstutstillinger, musikkfestivaler mm. Potensialet for verdiskaping bør være udiskutabelt. For å bøte på disse åpenbare manglene for reiselivet vil følgende tiltak være avgjørende:

Etablere et langsiktig forskningsprogram for reiselivsnæringen på minimum 50 mill. kr per år over en 10-års periode.
Nedsette en hurtigarbeidende arbeidsgruppe for tilpasning av Forskningsrådets virkemidler (satsinger og programmer) til reiselivsnæringen.

Ad 2. Utvikle en nasjonale strategi for reiselivet – «Reiseliv21». Andre næringer får gjennom tunge nasjonale strategiske satsinger som for eksempel Maritim21 for de maritime næringene, OG21 for olje og gassnæringene og HelseOmsorg21 rettet mot satsingen på folkehelse, tilgang på store forskningsmidler for å kunne «løse framtidens utfordringer». Poenget her er at en gjennom samarbeid mellom bedrifter, universitet, forskingsinstitusjoner og styresmaktene får samlet seg om en felles nasjonal strategi for det aktuelle området. Noe tilsvarende må være mulig å få til for reiselivet.

Følgende tiltak bør iverksettes:

Ta initiativ til  og utvikle, sammen med representanter for alle deler av reiselivsnæringen, en nasjonal strategi for reiselivet – Reiseliv 21.

Ad 3. Styrke innovasjonssystemet – Utvikle NOVADIS. Reiselivsnæringen har et lite utviklet innovasjonssystem. Særlig er koplingen til forskere og forskningsinstitusjoner relativt svak. Universitetet i Nordland og Nordlandsforskning har etter oppfordring fra næringen selv og virkemiddelapparatet etablert NOVADIS (http://www.novadis.no/). Senteret, etablert i 2011, har som oppgave å koble reiselivsnæringen i Norge til FoU-miljøer, nasjonalt og internasjonalt. NOVADIS bidrar aktivt til nedbygging av barrierer for kontakt og samhandling mellom næringen, kunnskapsmiljøer og myndigheter og stimulerer til tverrfaglig kunnskapsbygging og relevant utdanning og forskningsstøtte for reiselivsnæringen. Sentret har som målsetting å styrke sin posisjon som et nasjonalt knutepunkt i tett samarbeid med andre forskningsmiljøer og næringsklynger som utvikler kunnskap om opplevelser som fenomen og opplevelsesbasert reiseliv. Denne rollen ønskes videreført gjennom et omfattende nettverksarbeid ved å delta på/skape ulike arenaer for samhandling og prosjektutvikling i samspill med reiseliv, relaterte næringer, offentlig sektor og FoU miljøer. En samling av miljøer og næringsaktører vil gi økt faglig tyngde i forhold til videre internasjonalt samarbeid og styrke norsk deltakelse i forskningsprosjekter som EUs program Horizon 2020. For å ivareta  og videreutvikle denne knutepunktfunksjonen mellom opplevelsesbasert reiseliv, virkemiddelapparat og FoU er det behov for ressurser som kan sikre en permanent struktur for dette. Følgende tiltak vil ha stor betydning for en videre utvikling av innovasjonssystemet rettet mot opplevelsesbasert reiseliv:

3.1 Det bevilges minimum 5 mill. kr årlig til styrking og videreutvikling av innovasjonssystemet rette mot opplevelsesbasert reiseliv.

Jeg håper innspillene har interesse og gir bidrag til stortingsmeldingen. Om det er ønskelig med et møte for å utdype innspillene nærmere stiller vi gjerne opp.

Vennlig hilsen

Einar Lier Madsen, Ph.D.

Seniorforsker/Project Manager

www.nordlandsforskning.no/www.opplevelserinord.no

[NF_logo-epost]