Av: Per Jarl Elle, Universitetet i Nordland.

Norges fiskeressurser er vår fremtid, og norsk fiskeeksport er på inntektstoppen. Men det snakker vi lite om rundt middagsbordene.

Det hevdet debattleder Bård Borch Michaelsen, Nordområdesentret under #Lytring-debatten.
I salen og på podiet satt det også aktive og profesjonelle fiskere.

Jacob Heløy (17) fra Meløy i Nordland var spesielt invitert.

Heløy er skoleelev og aktiv fisker med kvote i familierederiet.

Heløy ønsker seg et yrke som fisker.

Med egen båt, det vil si et nytt fiskefartøy over 11 meter.

- Du er for ung til å ha bilsertifikat, men du allerede har kjøpt deg eget hus. Tjener du godt som fisker? spurte debattleder Michalsen.

 - Tja, du tjener penger så lenge du har råd til grunnkvoter og får lov til å fiske. Men det koster å kjøpe kvoter og det koster å bygge nye båter, svarte Heløy.

Den unge fiskeren fikk støtte fra nordmøringen Hans Gundersen. Gundersen arbeider som seniorrådgiver i Nordea i Tromsø og med finansiering av fiskebåter og anlegg i fiskerisektoren som spesialfelt.

- Når Jacob skal bygge seg ny båt, kommer den første millionen til å bekoste sikkerhetsutstyr, radar og regnskapsfører, altså utgifter før han skal bygge båten. Så skal han finansiere fartøyet som skal gi ham inntekten fra fiskekvotene. Jeg tror at det i fremtiden blir enda færre fiskebåter, også i kystfisket. Men kysten vil ha fiskebåteiere med høyteknologiske fartøyer som fisker kostnadseffektivitet. Det er den eneste muligheten for å overleve, sa Gundersen.

Det var allmenn enighet i panelet om verdien av verdens ville fiskeressurser.

- Fiskeressursene kan ikke være et forbigående fenomen. Ressursene skal var evig, og de må være felleseie. Det er en grunn til at Kjell Inge Røkke bor i Norge og ikke på Kypros og London, som John Fredriksen. Røkke eier fiskebåter med konsesjoner. Han kan ikke flagge dem ut, og det er bra. Fiskekvoter kan ikke privatiseres på utenlandske hender, slik Tveterås-utvalget og fiskeriminister Elisabeth Aspaker foreslår. Da går det galt,  sa Beate Aasjord, skribent og nordområderådgiver i Fagforbundet.

Forsker Maiken Bjørkan, Nordlandsforskning er antropolog. Bjørkan har skrevet doktorgrad om referanseflåten. Ett av Bjørkans funn, er at havforskere har gode modeller, men er ikke gode nok til å kommunisere det de vet.  Det skaper avstand til fiskerne.

- Fiskekvoter er basert på historiske data. Fiskefartøyene får en andel av totalkvoten for fiskeartene som kan beskattes. At fiskere ser mye fisk i et gitt posisjon ute på feltene, innebærer ikke at de matematiske modellene hos havforskerne er gale. Likevel bør havforskerne og fiskere snakke oftere sammen for å avstemme virkeligheten i debatten om fiskeressursene, sa Maiken Bjørkan.

Neste Lytring 22. oktober

- Da lanseres Ottars temanummer, som handler om ulike scenarier for Nord-Norge. Tittelen på dette nummeret er Nord-Norge etter oljen - fornyet eller forlatt. Seniorforsker Brigt Dale er redaktør for temanummeret og vil innlede denne Lytringen.