- Behov for velferdstjenester øker og det er en generell kommunal utfordring. Vi har en økt andel eldre med større behov for tjenester fra kommunene. Økt kompleksitet i tjenestetilbudet, raske endringer og høy utskifting av ansatte gjør også at behovet før å øke kompetansen er konstant og koster penger. E-læringsprosjektet handler om en framtidsrettet utvikling av sektoren med tanke på hvordan fange, lagre og dele kompetanse på en rimelig måte uten å gå på akkord med kvaliteten, sier forsker Karin Marie Antonsen.
500 manglet kompetanse
- Ideen til e-læringsprosjektet ble født av to ting: I en gjennomgang av hvordan det sto til med kompetansebehovet i kommunene i Vesterålen viste det seg at 500 medarbeidere manglet nødvendig kompetanse, som for eksempel medisinkurs for helsefagarbeidere. Det andre var at en rekke ledere deltok på et kurs om helsefremmende ledelse som de ønsket at flere skulle få tilgang til. E-læringskurs kom opp som mulighet, forklarer Antonsen.
- Jeg finner til dels store forventninger til prosjekter i gruppa. Det er meningen at e-læringen skal bli en del av det vanlige kurstilbudet i kommunene, og mange kommuner er på vei dit.
Nasjonalt prosjekt
Etter hvert som piloten utviklet seg oppdaget Vesterålen at flere kommuner luktet på e-læring som del av det ordinære kurstilbudet. Kongsberg og Telemark så også på de samme mulighetene. Kompetansebehovene i kommunene er nokså like og prosjektet ble dermed nasjonalt. KS står for organiseringen av å opprette og vedlikeholde portalen som har fått navnet Ny Læringsarena. Og så legger kommunene selv inn kurs. Ferdige kurs både fra piloten og fra Helse Sør-Øst er allerede lagt inn – men ennå gjenstår mye, både med tanke på å samle inn og dele kurs, og med tanke på implementeringen i kommunene. Over 50 kurs ligger allerede ute på portalen, og hver kommune lager sin egen struktur for hvilke kurs de ansatte skal få tilgang til gjennom sin profil.
Medvirkning er viktig
Antonsen fremhever hvor viktig det er at innføring av e-læring ledsages av medvirkning av de som skal bruke kursene. Antonsen fant blant annet disse forventningene til e-læring:
- Kompetanse blir tilgjengelig for flere fordi det blir billigere og uavhengig av tid og rom
- Lettere tilgang til kurs og informasjon
- Et gode for nytilsatte
- Kan føre til en endra holdning til kompetanse – at det ikke bare er noe du skal få, men noe du skal tilegne deg og et eget ansvar.
Prosjektgruppen består av en mindre gruppe av kompetanseutvalget i Vesterålen, som er personalsjef eller HR ansvarlig i kommunene og RKK Vesterålen.
Antonsen har lagt frem de første funnene for kompetanseutvalget som var samlet på Sortland.
- Lederen i prosjektgruppa var svært fornøyd, og sa at alle prosjekter burde ha en følgeforsker på laget. Dette fordi det er godt at noen utenfra kan sette prosessen i et system og inn i en faglig kontekst – i dette tilfellet innovasjonsteori.
Fortsetter å undersøke hvordan e-læring brukes
Antonsen skal følge prosjektet framover, med vekt på det som skjer i Vesterålen. Hun vil snakke med de som gjennomfører kurs og se hvordan det fungerer, og hvordan e-læring legges inn som en naturlig del av kurstilbudet i kommunene. Hvordan tar kommunene dette i bruk?
Implementering handler jo ikke bare om å få e-læring inn i kompetanseplanene. Det skal også gjennomføres i de ulike enhetene. Dette trekkes i kommunene frem som de største utfordringene. Enhetene er allerede presset på tid og personell. Noen må ha hovedansvaret, være drivere og kunne lære opp de andre dersom vi skal lykkes med e-læring, sier representanter fra Vesterålskommunene i kompetanseutvalget.
Det er Fylkesmannen i Nordland som har finansiert følgeforskningen. De ønsker å se om e-læring er noe som kan tas i bruk over hele Nordland.