Av: Per Jarl Elle, UiN

Bakgrunnen er at norsk petroleumsforskning får 600 millioner kroner i året fra departementene, herunder Norges Forskningsråd.

Statoil har et forskningsbudsjett på 2,9 milliarder kroner i 2014.  
Debatten om petroleumsforskning og etikk startet ved Universitetet i Bergen i 2013, og den har det siste året engasjert forskere over hele Norge.

"Grundigere refleksjon"

Er norsk petroleumsforskning i tråd med anbefalingene i FNs klimapanel (IPCC)?

Nei, det er den ikke.
Det mener Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT):
"NENT mener det er forskningsetisk uforsvarlig om petroleumsforskningens rammebetingelser og forskningsaktiviteter hindrer omstillingsprosesser slik at FNs klimamål som, Norge har forpliktet seg til, ikke kan nås."

I NENTs vurdering som kom i juni 2014 het det blant annet at "... universitetene bør være seg bevisst sitt ansvar som kunnskapsprodusent i et landskap med interessemotsetninger … og at komiteen «etterlyser en grundigere refleksjon fra universitetenes side over sin mulige konserverende rolle gjennom sitt samarbeid med petroleumsnæringen."

NENT er et uavhengig, rådgivende organ som «passer på» forskningsetikken i norsk akademia.
-    Den forskningsetiske debatten om petroleumsnæringen i Norge, ligner på debatter vi også finner i Storbritannia og USA, sa sekretariatsleder Helene Ingierd i NENT ved innledningen til den gryende debatten som Forskningsetisk forum ved UiN nylig inviterte til.

Så hva er etisk forskning i olje- og gassektoren ved Universitetet i Nordland?

• Åpenhet
• Uavhengighet
• Bærekraftig utvikling
• "Føre-var"
• Ansvar

-    Vil ikke akseptere påvirkning

Blant innlederne var det allmenn enighet om nødvendigheten og betydningen av de nasjonale forskningsetiske retningslinjene.

Derimot var uenighet større i spørsmålet om petroleumsforskningen er et etisk problem for universitetene som kunnskapsprodusenter - og for den enkelte forsker.

-    Jeg er en industriens mann, og for meg er ikke noe problem at petroleumsindustrien gir økonomisk støtte, så lenge den økonomiske støtten ikke påvirker forskningens resultater. Det vil ikke profesjonelle forskere kunne akseptere, sa professor Frode Mellemvik ved UiN Handelshøgskolen i Bodø.
Frode Mellemvik er også direktør for Nordområdesentet.

 - Uten de økonomiske støtten fra Statoil og det russiske statsoljeselskapet Rosneft ville det, for eksempel, ikke være mulig for Nordområdesenteret og Handelshøgskolen å utdanne norske og russiske masterstudenter til energisektoren i nordområdene, sa Mellemvik.

Professor Allan Sande ved UiN Fakultet for samfunnsvitenskap var uenig i at petroleumsnæringen selv ikke hadde innflytelse på forskningen i sektoren.
-    Vi må minne oss om at petroleumsnæringen er en stor aktør i norsk økonomi. Olje- og gasselskapene står for halvparten av omsetningen på Oslo Børs. Landsforeningen Norsk olje og gass er tunge i NHO. For meg er det opplagt at den økonomiske og politiske makten som petroleumsnæringen representerer, påvirker hva det forskes på i klima- og energiforskingen, sa Sande.

Se NENTs forskningsetiske vurdering av petroleumsforskning

Se Oljebransjen kutter i forskning på miljø (NRK Rogaland 15.09.2014)

Se Petroleum, forskning og etikk (UiT-kronikk i Nordlys 8.12.2015)

Se Generelle forskningsetiske retningslinjer (NENT)