Tekst: Dorthe Eide, UiN

22-24 november møttes forskere og næringsaktører for felles internasjonal konferanse om adventure turisme og friluftsliv.

Seks OiN forskere deltok, det var Lena Mossberg og Dorthe Eide fra HHB/UiN, samt følgende fire fra UiT Norges arktiske universitet:Tove I. Dahl, Jon-Andre Dalbakk, Young-Sook Lee og Bertella Giovanna. Forskerne presenterte fire paper og deltok i en paneldebatt.

Tove I. Dahl og Jon-Andre Dalbakk fra UiT, psykologiinstituttet, presenterte paperet “Slow Travel at 90 km/h: What gets motorists to stop and smell our roses when otherwise whizzing through our countrysides?”: Paperet ble presentert i en sesjon med Nils Faarlund, der de diskuterte begrepet "slow travel" og alt det inneholder og bærer med seg av muligheter for både tilreisende og vertskap.  Slow travel at 90 km/h fokuserte på hva vi har lært i forskningen vår om hva det er som fanger oppmerksomheten til tilreisende til både nordområdene i Nord-Norge og i Canada og USA i de store landskapene mellom destinasjonene. Hvor mye planlegger de for turen, hva får dem til å stoppe opp, til å gå ut av bilen, til å bli litt ekstra? Hvor mye ekstra tid bruker de egentlig, og hvor meningsfullt opplever de oppholdene?  Likheter og forskjeller ble presentert der vi ser at tilreisende i Nord-Amerika rapporterer mer stedsrelatert engasjement og tilstedeværelse under reisene sine enn tilreisende i Nord-Norge.  Hva gjør vi med det?

Young-Sook Lee fra UiT, Finnmarksfakultetet, UiT: Paperet introduserer et Sør Koreansk konsept for adventure turisme (mo hum lepocheu), og vektlegger viktigheten av det voksende Asiatiske marked som også berører Skandinavia. Paperet foreslår at det er viktig å forstå det Asiatiske marked på en mer fundamental måte, der man vektlegger historie, stier til industrialisering og konstant endring av kulturer. Avslutningsvis foreslår hun et begrepsmessig rammeverk (basert på colonial modernity thesis) for å forstå det asiatiske turistmarked.

Bertella Giovanna fra UiT, Handelshøgskolen i Tromsø: Paperet presenterer en studie av adventure turisme med aktiviteter som inkluderer interaksjon med dyr. Formålet med studien er å undersøke hvordan tilstedeværelsen av dyr påvirker opplevelser i naturen, samt reflektere over etiske aspekt knyttet til dette. Det teoretiske rammeverket fokuserer på opplevelsesrommet friluftsliv, samt etikk i forhold til dyr og omgivelser. Casene i studien er fra Nord-Norge og involverer delsektorene hvalsafari, hundekjøring og fisking. Funn viser at dyr og natur er sammenknyttede komponenter i opplevelsesrommet og tilstedeværelsen av dyr og interaksjonen dyr-menneske profilerer opplevelsesrommet og gir mer eller mindre unike måter å forstå og leve i naturen. Det foreslås også at ulike etiske vurdering (blant annet egosentriske og livs-sentriske) i forhold til dyr og natur sameksisterer i adventure turismen.

Dorthe Eide fra UiN, Handelshøgskolen i Bodø, presenterte paper med medforfatter Trude Borch (Nofima) om: “Professionalizing of nature based tourism (NBT) through certifications: Focus areas and main quality effects”: Paperet presenterer utvalgte funn fra en større undersøkelse (Eide & Borch, 2014) i Skottland, New Zealand og Island knyttet til individ og bedriftssertifiseringer i naturbasert reiseliv. Dette paperet fokuserte primært på bedriftssertifiseringer. Studien viser at ulike sertifiseringer tar ulik fokus (eks vekt på tjenester, fysisk infrastruktur, backoffice aktiviterer, miljø, sikkerhet, opplevelsesproduksjon, etc.). Ett hovedfunn er at mer holistiske bedriftssertifiseringer i reiseliv har forankring i serviceøkonomien, og ble gjerne utviklet først for overnattingsvirksomheter. I opplevelsesøkonomien er opplevelser viktigste reason to go, og det er derfor overraskende å se at kjerneproduktene opplevelser i liten grad er i fokus. En første konklusjon er at det er stort behov for utvikling av sertifisering som fokuserer på kjerneproduktene, herunder fokus på opplevelsesdesign og –produksjon, samt på sikkerhet og risikohåndtering. Paperet presenterte også funn knyttet til erfaringer og effekter av bedriftssertifisering. Åtte teser om effekter ble undersøkt. Studien viser at det spesielt er fire positive effekter: økt profesjonalisering og kvalitetsheving i bransjen (inkludert skaper barrierer for uprofesjonelle aktører); omdømme; samarbeid; og kunnskapsutvikling. De positive og negative erfaringer som rapporteres avhenger noe av type sertifisering. Avslutningsvis presenterte Eide kort et nytt prosjekt om nasjonal sertifisering innen naturbaserte og utendørsaktiviteter.

Dorthe Eide, UiN, HHB, deltok også i en paneldebatt om kvalitetssikring innen adventure turisme.  Med i panelet var fem deltakere fra forskning og næringen, inkludert Hilde Charlotte Solheim (Virke). Det ble diskutert spørsmål som: hvordan og hvorfor individ og bedriftssertifisering, samt reguleringer, kan bidra til økt kvalitetssikring innen adventure turisme. Hvilke tema som sertifiseringer bør fokusere på (her ble det spesielt diskusjon om sikkerhet som en hygiene faktor eller som noe som også påvirker opplevelsen og derved verdiskapingen). Forholdet mellom utdanning innen for eksempel friluftsliv og individ sertifiseringer. Myndighetenes roller i finansiering og organisering av sertifiseringer. En økende antall bedrifter melder om at internasjonale turoperatører, bedriftskunder og andre ‘high end’ kunder etterspør sertifiseringer, det er på tide at Norge tar kvalitetsarbeid og sertifiseringer mer på alvor.