Sammendrag av Lars Ellingsen
Det er relativt velkjent at samarbeid mellom bedrifter i næringslivet, det være seg i nettverksstrukturer eller i næringsklynger, vil kunne medføre konkurransefordeler og dermed muligens også bedre økonomi for de bedriftene som deltar i samarbeidet på lang sikt. Turistnæringa i Norge, og kanskje i særdeleshet turistfiskenæringa, synes å være preget av et stort antall svært små familieeide selskaper som ofte opererer helt selvstendig uten å samarbeide med andre aktører i næringa. Formålet for denne studien har vært å prøve å finne ut av i hvilken grad og på hvilke områder et utvalg av nordnorske turistfiskebedrifter samarbeidet pr. høsten 2014, og om det i henhold til gjeldende teorier for næringsmessig samarbeid kan antydes noen samarbeids-områder der bedrifter i turistfiskenæringa bør samarbeide mer for å bedre egen økonomi.
For å kunne svare på spørsmålene har jeg diskutert temaet med to fagpersoner med god kjennskap til næringa, samt intervjuet 6 bedriftsledere fra turistfiskebedrifter i Nordland og Troms med i størrelsesorden 20-60 overnattingsplasser. Det er benyttet kvalitativ metode for innsamling av data. Det begrensede antallet respondenter medfører at oppgavens konklusjoner i liten grad kan generaliseres. Men de gir likevel en pekepinn på i hvilken retning bedrifter i næringa bør vurdere å satse med hensyn til valget mellom å stå alene eller samarbeide med andre aktører.
Oppgavens hovedfunn er at det samarbeides lite internt i næringa. Bedriftene som satser på helårsdrift har imidlertid noe samarbeid med andre typer av turistbedrifter. Videre har samtlige bedrifter en eller annen form for samarbeid med norske eller utenlandske turoperatører. Her er bedriftene meget bevisste på det forholdet at mer egeninnsats innen markedsføring og direkte booking av gjester medfører mindre utbetaling av provisjoner til turoperatør, og dermed bedre økonomisk resultat i egen bedrift. Det er også relativt stor enighet om at det bør forsøkes å få til mer internt samarbeid i næringa, primært for å prøve å få til rammeavtaler med leverandører, å lære mer av hverandre om effektive driftsmetoder, og å prøve å få til mer kostnadseffektiv markedsføring og booking med noe mindre bruk av turoperatører. Et slikt samarbeid kan f.eks. løses ved etablering av et felles interesseselskap som eies og driftes av de bedriftene som inngår i samarbeidet. Det er dog noe usikkerhet blant respondentene om hvorvidt det vil være gjennomførbart å få til et slikt samarbeid.